Nå som roerduoen er midlertidig – og kortvarig – ute av kurs, passer det å plukke fram noen perler fra arkivet.
Noe av det vi så langt ikke har rukket å fortelle om våre venner, handler om en mindre åpenbar fysisk aktivitet: Morgentrimmen. For det er ingen spøk for en småstiv stakkar å få på seg HMS-kompatibel habitt for ferdsel langs norskekysten.
Småstiv er ikke et slemt påfunn fra redaksjonen, altså, det har vi fra roeren selv. (Som dere skjønner: vi snakker ikke om kapteinen). Men det å vri seg inn i ei drakt med fast mansjett i halsen krever litt smidighet, ikke minst for landkrabber med begrenset erfaring.
Made in Moss. Her unner vi oss ørlite reklame: Draktene er donert, aldeles uoppfordret, fra Hansen Protection i Moss. Vår roende duo kontaktet ekspertene på sikker bekledning til havs for å få råd.
– Vi forklarte kort hva vi skulle gjøre, og dermed ville de gi oss et par drakter. Vi var nede i Moss i fjor og testet ulike drakter. Vi fikk også omvisning og lunsj – veldig hyggelige folk der også, forteller Ine-Lill.
Modellene de fikk er fra kategorien arbeidsdrakter, og produsenten karakteriserer den som
Komfortabel og lett drakt for tøffe situasjoner og krevende miljøer.
Vi må vel si at det tidvis har slått til på turen nordover med Lofotr…
Heftig hashtagging. Nå litt egenreklame: Følg våre daglige (stort sett) oppdateringer på Instagram-kontoen BaklengsMotNord. Her finner du mer om tøffe etapper og trivelige møter. Det skjer rett og slett så mye på damenes ferd langs kysten at redaksjonen ikke har tid til full frekvens i flere kanaler – det er ikke helt som da de vandret mutters putters på ski i ødemarkene.
Teletubbies. Tilbake til HMS: Duoen er godt forberedt, trøblete morgentrim til tross. Full teletubbi-mundur ble behørig testet ved Sollerud Båtbyggeri en skikkelig kald og guffen høstdag, inkludert ilandstigning. Og allerede i Egersund var jentene så fortrolige med den selvlysende stilen at de oppsøkte en forretning for likesinnede.
Det er nå likevel godt å vite at så fort de kommer seg over Bømlofjorden, er det mange etapper innaskjærs. Nesten helt til Ritas vinklubb skal dra Lofotr over Dragseidet!
Ord for dagen
Lovotten
– Det var kaldt på fingrane når ein rodde i vinterkulda, skriver mine nordlandsbåt-helter Gunnar Eldjarn og Jon Godal. De mener blodet ikke kom fram der en hadde taket rundt årelommen, som er håndtaket på åra. Løsningen er selvsagt ull: Lovotten ble strikket av utvalgt lårull og kardet på en spesiell måte. Dessuten ble den tovet slik at den sluttet godt rundt håndleddet. Ofte ble de strikket med to tomler: Når votten var utslitt på ei side, snudde man den. Det var en kunst å lage lovotter, for de skal være myke, tykke, tette og varme. Den kunsten behersker flere medlemmer i Ritas vinklubb, som nærmest har kappes om å forsyne vår duo med stilig strikk. Imponerende!
