– I dag har vi krysset Polarsirkelen

Det meldte Rita kl 19.18 i kveld. Men ikke noe utropstegn av den grunn, altså…

Nå er de ikke voldsomt mye lengre enn halvveis heller, så det er greit å holde en nøktern tone. Til tross for at vi mistenker at dagen ga et skikkelig sjoko-sjokk for våre venner….

Værbom. Men først et lite tilbakeblikk. For oss som ikke er på en skikkelig lang skiferie går uka utrolig fort. For Rita, Ine-Lill og Ludo startet det med full bom på været.

Langflat Rita. Mandag morgen la de nemlig avgårde fra Gressvasshytta før klokka sju, i håp om å treffe et bra værvindu. – Jeg er usikker på om vi traff…. vi har aldri vært så våte før. Regn i bøtter og spann, kombinert med kuling så sterk at Rita ble blåst overende, meldte Ine-Lill mandag formiddag.

– Det ser kanskje stille ut, men det var kuling og regn, sier Ine-Lill om dette bildet.

Søkk, søkk, og like blid. Etter ei stri morraøkt kom de fram til Umbukta klokka 10. – Heldigvis hadde betjeningen der sett oss komme krokbøyd i rask gange, og laget en passasje med preppemaskin ned fra den enormt høye brøytekanten på europavei 12. Utrolig hyggelig, understreker Ine-Lill. (E12 går fra Mo i Rana og sørøst inn i Sverige. Red anm, som det heter).

Blid, søkkvåt Rita med supre Sølve, en hjelpsom svenske på Umbukta.

Ladetid. Etter Umbukta var neste stopp Kvitsteindalstunet. – Endelig litt bedre vær og kanskje lademuligheter i morgen? meldte Rita optimistisk. Vi gjetter på at de var litt værfaste på Umbukta, men har få sikre spor i saken.

Sjoko-sjokket. Neste stopp var Virvasshytta, og så kom Bolnahytta i går (etter hva vi skjønner). Med kalorifest…. – Unggutta er også greie, fastslår Rita. Gutta som skulle på isfiske, donerte åtte kvikklunsj og en pakke belgisk sjokoladekjeks. ( Solid sukkerbombe, om noen skulle lure).

– Vi kan jo bare kjøpe nytt i butikken, var kommentaren fra disse rause isfiskerne.