– De fleste som har rodd Norge på langs, har gjort det i en oselver. Veldig lenge vurderte vi det, sier Rita. Men det ble altså en fiskebåt i stedet for en handelsbåt – og en mindre båt enn de kanskje hadde sett for seg.
For da tanken om en nordlandsbåt først kom, forsvant den ikke.
– Jeg tenkte kjære vene, vi som har tilknytning til Lofoten bør ha en nordlandsbåt, sier Rita. Ikke nok med at hennes mor vokste opp i Lofoten, Rita og Ine-Lill har overtatt det fantastiske familiestedet og dit skal jo Lofotr når roturen er over.
– Dessuten var den til salgs i Sandefjord, og det gjorde saken enda lettere, fastslår Rita.
Mens duoens mest sjøvante (tross alt, Lyngdals Avis!) godt merker kontrasten til nyere farkoster.
– Vi hadde vel tenkt å ha en litt større båt…. Og det er ikke store avstanden mellom havet og ripa. Litt uvant, for moderne båter er bygget på en helt annen måte, påpeker Ine-Lill.
Toppkarakter til nå. Som kjent for alle ivrige følgere har de tidvis vært ute i nokså tøffe forhold så langt på turen. Og det er ingen tvil om at Lofotrs sjøegenskaper får topp karakter av begge to.
– Båten tåler mer enn meg! lyder Ritas konklusjon. Mens Ine-Lill, med erfaring også fra motorisert ferdsel på vannet, framhever effektiviteten.
– Plutselig innså vi at vi ror på 350 kg. Det er fantastisk hvor enkelt det er å forflytte seg med bare real kroppsvekt – herlig! sier hun. Og enda har de ikke tatt i bruk seilet for virkelig å sette fart på Lofotr.
Danser på bølgene. Kjølhøyden tilsier at Lofotr ble bygget først og fremst for å bli rodd: Den er lav slik at båten kan danse på bølgene.
– Det er akkurat det vi føler at den gjør, forteller Ine-Lill. En dypere kjøl gir bedre seileegenskaper, men da øker samtidig risikoen for å gå rundt i riktig dårlig vær.
«Vikingskipets smekre linjer». Hva er spesielt med nordlandsbåter sammenlignet med andre trebåter lengre sør? Jon Winge skriver nærmest poetisk om dette i boka Trebåter: norsk kulturhistorie på sjøen.
«Mens båtene sørpå etter hvert ble tilpasset et liv i is og hardt vær, og ble både tynnere og bredere, fikk «nordlandsbåten» beholde vikingskipets vidunderlig smekre, ja nær sagt frekke linjer og lettbygde konstruksjon.»
Hermetegnet bruker Winge fordi han mener det like gjerne kunne stått Åfjordsbåt; de to typene er ganske like. Men det er noen forskjeller – mer om det om litt.
Stevnen er et karakteristisk trekk ved nordlandsbåter. Vi tyr igjen til Winge:
«Vi kjenner kanskje nordlandsbåten best på den rette forstevnen som streber frekt mot himmelen».
Definitivt en nordlandsbåt. Vi fikk en kommentar på bloggen helt i starten av baklengseventyret at Lofotr ser ut som en åfjordsbåt. Ja, de to båttypene er ganske like, spesielt for mindre båter som færinger. Nå er det likevel ingen grunn til å tvile på at Lofotr er en nordlandsbåt:
• Ine-Lill og Rita kjøpte den som nordlandsbåt av en kar som fikk den bygget til seg selv i 1992. Så han visste nok hva han ville ha. Båtbygger var Hilmar Isaksen.
• Selgeren er til og med fra Nordland, nærmere bestemt Lofoten og nabobygda til Lofotrs destinasjon etter denne turen.
• Og så var det navnet da, som har vært med helt fra starten….
Forskjellen på nordlandsbåt og åfjordsbåt. Hvis vi ikke hadde visst dette… hvordan kunne vi ha slått fast at Lofotr er en nordlandsbåt, ikke åfjordsbåt? Første stopp i jakten på et svar er naturligvis stadig nevnte firebindsverk fra åttitallet: Nordlandsbåten og Åfjordsbåten av Gunnar Eldjarn og Jon Godal.
Men der var det sannelig ikke lett å bla seg fram til et svar. Riktignok står det at åfjordsbåter ofte har stemnhatt, men det gjelder bare større båter enn færing.
Internettet, da? Fortsatt like lite klok.
Her er det bare én ting å gjøre: Vi ringer Gunnar Eldjarn!
Se på linjene. For det finnes sannsynligvis ingen som bedre kan svare på dette! Ikke bare har han vært med på å skrive nevnte firebindsverk, Eldjarn har også jobbet som båtbygger i en årrekke: Ved Universitetet i Tromsø, og ved et båtbyggeri på Kvaløya utenfor Tromsø som han fortsatt driver sammen med to kolleger.
Så vi spør pent:
– Hva er de viktigste forskjellene mellom nordlandsbåt og åfjordsbåt? Finnes det noe enkelt svar på det?
– Det er vanskelig å se forskjell på de minste båtene, men på en nordlandsbåt svinger ripbordet seg litt mer oppover. Buen er mye mer svingt opp mot endene, forklarer Eldjarn.
Han legger til at i skrog, bredde og fasong er åfjordsbåter og nordlandsbåter veldig like. Også framstemnen er litt forskjellig.
– På åfjordsbåten står den litt alene, forklarer han. Større åfjordsbåter har ofte stemnhatt som gjør dem markert forskjellig fra nordlandsbåter, men det er ikke vanlig på færinger.
Hvordan ser dette ut, da? Ripbordet er det øverste bordet eller omfaret på båten. På en nordlandsbåt med fem omfar som Lofotr, kalles bordene kjølbord, hals, undrem, øvrem og rip.
Vi har jo sett en god del bilder av nordlandsbåten Lofotr, men hva med åfjordsbåter? Gullgruven er ikke langt unna: Museet Kystens Arv, spesialister på åfjordsbåter. Museet finnes også på nett og Instagram – og er superflinke med fristende bilder av båtbygging og klinkbygde båter.
Så vi spurte pent om å få bruke et bilde. Et hyggelig svar kom pronto, så her kan dere se selv:
Forskjellen i svingen på ripbordet blir enda tydeligere når vi setter båtene side ved side:
Slik bygges en hundsromsfæring. Det er mye fantastisk håndverk som ligger bak en båt som Lofotr. For den som vil se litt mer av hva som kreves, anbefaler vi en flott bildeserie på nettsidene til Eldjarns båtbyggeri: Bygging av en hundromsfæring som skulle til Isle of Man.
Om ikke den ligner på noe dere har sett før….?
Vi anbefaler dere også å ta en titt på Kystens Arv – mye fine bilder og fakta om tradisjonell båtbygging.
